Hvordan ble du veganer?

Når noen spør meg hvordan jeg ble veganer, liker jeg å svare at «det skjedde over natta», mens jeg ivrig legger til «jeg så dokumentaren What the health på Netflix, du burde virkelig se den du også!«. Skal jeg derimot være fullstendig ærlig med meg selv, så er ikke det hele historien.

Før jeg bestemte meg for å legge om kostholdet mitt hadde jeg en avtale med min beste venninne om å prøve en ny restaurant i byen, der serverte de kun ost, i ulike former. I dag ser jeg på den dagen som min siste dag som altetende, men i teorien hadde jeg bestemt meg for å bli, og levd som, veganer én uke før det.

En annen grunn til at jeg ikke egentlig ble veganer over natta er at jeg i utgangspunktet har brukt mye tid på å fordøye et vegetarisk/vegansk liv. Jeg hadde nemlig en venninne som var vegetarianer. Første gang hun fortalte meg det svarte jeg «men hva spiser du da a? Gress?». På det tidspunktet var jeg nervøs, og gjorde alt jeg kunne for å være den morsomme på første skoledag. Det er mange grunner til at vi ikke er venner den dag i dag, den kommentaren burde antageligvis vært hovedgrunnen.

20180808-8D044B9B-5EDA-4B4C-B42B-9095537EDCB9.jpg

Uten at hun gjorde det bevist, fikk hun meg til å tenke mer over en vegetarisk livsstil, og hvorfor noen mennesker velger å leve uten kjøtt. Dette resulterte i at jeg var fast bestemt på å leve som vegetarianer de 6 månedene jeg var utvekslingsstudent i USA. For var det én ting jeg var overbevist om, så var det at kjøttindustrien i USA var helt forferdelig.

Jeg undersøkte ingenting på egenhånd, for jeg klarte ikke se de forferdelige videoene. Isteden fortalte jeg meg selv at jeg vet hva som skjer, så jeg trenger ikke se de grusomme bildene. Med andre ord var jeg veldig lite forberedt på hvordan man lever på «bare grønnsaker», og fikk det absolutt ikke til. Likevel spiste jeg betydelig mindre mengder kjøtt både mens jeg var i USA, og når jeg kom hjem igjen.

Utrolig nok klarte jeg på en merkelig måte å påvirke lillesøsteren min da jeg kom hjem fra USA som nyutdanna «proff-vegetarianer». Hun tok et stort skritt inn i en vegetarisk livsstil, mens jeg var på vei ut fra min. Lillesøster ble faktisk så ivrig at hun tok hele skrittet ut og ble veganer. Hun pleide alltid å si «Cecilie fikk meg til å gjøre det», og jeg pleide alltid å svare «jeg har aldri vært så ekstrem» mens jeg ristet oppgitt på hodet og familien lo. «Den som ler sist» tenker hun nok nå.

img_59301-e1533734320538.jpg

Nå har jeg sett flere dokumentarer og filmer, lest bøker og artikler. Jeg har snakket med både altetende, vegetarianere og veganere, blitt inspirert av både motstridende og bekreftende diskusjoner. Likevel var den aller største grunnen til at jeg ble veganer i bunn og grunn mine helt egne meninger. Jeg vil ikke skade dyr. Og jeg vil ikke betale noen andre for å skade dyr. Da jeg endelig forstod at å drepe er svært skadelig (uansett hvor humant det er) – var det ingen andre alternativer.

What the health var siste dråpen før glasset rant over, men det var på ingen måte noe mer enn én liten dråpe i et allerede fullt glass.

Reklamer

1 kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s