Det første året

Mitt første år som veganer er over, og jeg føler at livsstilen har blitt en naturlig del av min hverdag. Det er ikke en fase, eller en diett. Faktisk har det gått 1 år og snart én måned allerede, så tiden flyr skremmende fort. Det er mye som har forandret seg i løpet av dette året. Likevel føler jeg nå at det bare har blitt en ny normal. Det er ikke lenger «en vanesak», det er hverdagen.

Hva har jeg lært?

Det startet august 2017, jeg fikk en åpenbaring kan man si. Jeg ble veganer over natta, selv om det er litt mer til den historien. Jeg har lært så utrolig mye, ikke bare om hvordan man lever som en veganer, men hvorfor folk velger en vegansk livsstil. Jeg har lært mer om meg selv og mine egne verdier. Verdier som jeg i mange år har latet som at jeg har, men på ingen måte har levd etter.

Jeg har lest bøker, sett filmer og dokumentarer, testet nye oppskrifter og veganisert gamle oppskrifter. Er det én ting jeg har lært, er det at jeg på ingen måte vet alt. Jeg kommer nok aldri til å vite alt heller. Jeg kan gjøre mitt beste med av den infomasjonen jeg har, og aktivt oppsøke ny informasjon.

Det viktigste jeg har lært er at jeg, uten problemer, kan overleve et kosthold helt uten å spise dyr. Derfor vil jeg, så langt det er mulig, ikke drepe et eneste dyr. Det fordi jeg vet at det er fullstendig unødvendig. Den tanken forandrer seg ikke uansett hvor godt kyllingen Hubbard blir behandlet, eller hvor lykkelig Tines kyr er, eller hvor miljøvennlig det norske kjøttet er. Det er fortsatt unødvendig at de skal dø for min middag.

Hva har forandret seg?

Skjermbilde 2018-09-22 kl. 04.20.02

I følge Cowspiracy sine kilder på The Vegan Calculator har jeg spart helt sinnsyke mengder med vann, skog, korn og Co2. Viktigst av alt, for meg, er likevel at jeg ikke har drept og spist 395 liv – det er sykt at jeg egentlig hadde tenkt til det, hadde det ikke vært for at jeg forandret meg.

Sånn for min egen del er det også vært noen små forandringer.

  1. Interessen for mat: Jeg har aldri brukt så mye tid på å søke etter oppskrifter eller lese i kokebøker som jeg gjør nå. Før spiste jeg de samme måltidene om og om igjen, nå prøver jeg noe nytt så ofte jeg har mulighet til det.
  2. Samvittigheten min: Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg er en dyreelsker, og det føles utrolig godt å faktisk kunne tro på det.
  3. Godterisjuken: Før hadde jeg bokstavlig talt ALLTID lyst på sjokolade. Det kan være fordi det ikke er så mange alternativer med vegansk sjokolade på Kiwi, men jeg har ikke like ofte lyst på godteri lenger.
  4. Mitt syn på ost: før pleide jeg å si «jeg kan aldri bli veganer, ost er livet!». Etter alt jeg har lest nå, har jeg ikke lyst til å kjøpe meieriprodukter lenger, uansett hvor godt det smaker.

Jeg startet det veganske kostholdet for helsa sin skyld, men bare etter få uker skiftet motivasjonen, og nå handler den om dyrene. Jeg vet at jeg alene ikke kan endre verden. Ved siden av mine soyapølser ligger det fortsatt bacon og kyllingfilet. Likevel, med ett skritt av gangen, kommer man seg fremover. Nå er det én person til i veganstatestikken, takket være meg. Det er jeg stolt av.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s